Vi merker at stadig flere kommuner og fylkeskommuner får utfordringer med likviditeten og har behov for kortsiktig lånefinansiering i perioder. Mange kommuner har en avtale med dagligbanken om driftskreditt (kassekreditt) for å kunne finansiere toppene, men vi ser stadig flere som har behov for å finansiere driften for en lengre periode. Da kan et likviditetslån være et vesentlig rimeligere alternativ til en driftskreditt.
Likviditetslån er et rimelig alternativ til driftskreditt
Jf. kommunelovens § 14-15 kan kommuner og fylkeskommuner inngå avtale om driftskreditt eller ta opp likviditetslån. Driftskreditter er relativt kostbare lån som gjerne har en rente på 3 mnd. Nibor + 1 til 2 prosentpoeng. I tillegg er det ofte en del gebyrer og provisjoner knyttet til slike driftskreditter. Dersom kommunen trekker på driftskreditten over en lengre periode, bør man heller vurdere å ta opp deler av dette som et kortsiktig likviditetslån. Et likviditetslån kan enten finansieres som et sertifikatlån (dersom lånet er stort nok) eller PT rente i KLP og Kommunalbanken med ordinære lånevilkår.
Tilbakebetaling av likviditetslån
Før endringene i kommuneloven i 2018 var det et krav om at et likviditetslån skulle være gjort opp innen årets utgang. I den nye kommuneloven er dette kravet fjernet. Tar man opp et likviditetslån må man imidlertid raskt innhente handlingsrommet. Dette kan ikke være evigvarende. Da bryter man generalbestemmelsen i kommunelovens § 14. Men vi har sett i praksis at bankene innvilger likviditetslån som strekker seg over flere år.
Krav til vedtak
Et likviditetslån krever kommunestyrevedtak på lik linje med andre låneopptak. Det kan derfor være hensiktsmessig å vedta en ramme for likviditetslån i tillegg til det ordinære låneopptaket når budsjettet skal vedtas for 2025. Da slipper man å innhente et nytt kommunestyre- eller fylkestingsvedtak dersom behovet for et likviditetslån oppstår i løpet av året.
Comments